York


Skandinaviske York

– Preeess!
På St. Helen's Square sitter Les og roper ut sitt enkle budskap. Han selger The Yorkshire Evening Press, og det har han gjort de siste 60 år. Men 60 år er likevel en kort periode i Yorks 1900-årige historie.

Romerne grunnla byen i år 71 og gjorde den til provinshovedstad, den nordligste i Romerriket. Byen huset 5000–6000 mennesker. Her ble Konstantin den store utropt til keiser i 306. Den gang het byen Eburacum. Siden kom angelsakserne og kalte den Eoforwic.


“Eiric Bloodaxe”
For en skandinav er vikingtiden mest interessant. Jeg sier skandinav og ikke nordmann, for de fleste vikingene som hersket her, var danske. De erobret Jorvik første gang våren 866, og i et par hundre år var byen hovedstad i Danelagen – der dansk lov rådde.  Men straks  jeg kommer inn i vikingmuseet Jorvik Viking Centre, får jeg som nordmann selvtilliten igjen. For her er tiden frosset til år 948, og da hersket Eirik blodøks i York. “Eirik Bloodaxe rules okay” står det på suvenirene. Det var faktisk erkebiskop Wulstan som kalte den beryktede og landflyktige norskekongen til byen for å stå imot kong Eadred av Wessex. England var ennå ikke ett rike.

Museet tar deg med på kjøretur i vikingtidens Jorvik. Her møter du vikingene som håndverkere og handelsfolk. Gjennom høyttalere i vognene hører du folk snakke gammelnorsk. Det store samtaleemnet er Egil Skallagrimson. For et par netter siden var han havnet i hendene på sin erkefiende Eirik.  Kongen lot ham leve til morgenen etter – å drepe om natten var mord! Egil brukte natten godt og skrev et så flott hylningsdikt til Eirik at han ikke hogde hodet av ham. Derfor ble diktet kalt Hodeløsningen. 


Mye gammelt og lite nytt
To elver renner gjennom York, Foss og Ouse. Det var opp The River Ouse alle handelsskipene kom i tidligere tider. Til vanlig flyter elven fredelig under de travle broene, men om vinteren hender det at den stiger en meter eller to og flommer inn over byen. The King's Arms Pub reklamerer med dette, og stenger ikke før vannet skvulper opp på leggene til betjeningen.



Dagens York er en spennende blanding av gammelt og – heldigvis – lite nytt. Gågatene er smale og sjarmerende. The Shambles, den gamle slaktergaten, er så smal at solen ikke slipper til. En enkel form for kjøling. I dag ligger små suvenirbutikker på rekke og rad. Og gatene heter ikke “street”, men “gate”, etter vikingene. Sentrum er omgitt av en middelaldersk bymur som du kan spasere på. Byportene kalles “bar” – ordet “gate” er som nevnt opptatt.




Med sine 106 000 innbyggere er York en liten by, en “town”. Men siden den har en domkirke, kan den kalle seg “city”. Den har til og med erkebiskop. Den imponerende gotiske katedralen, en av de største i Europa, inneholder halvparten av alle glassmaleriene som er igjen fra middelalderen i England. Under andre verdenskrig ble de fjernet for at de ikke skulle ødelegges av bombing. Det tok 20 år sette dem på plass igjen.



York ble aldri noen industriby, men et viktig jernbaneknutepunkt. Blant de mange interessante museene er det nasjonale jernbanemuseet vel verdt et besøk. Byen er også kjent for sine sjokoladefabrikker, og du får ikke tak i bedre fudge (en spesiell, myk karamell) noen andre steder.



Spøkelsesvandring
Om kvelden kan du velge mellom flere profesjonelle spøkelsesvandringer. For to pund tar Mark Graham deg med på en totimers tur. Han skaper den rette atmosfæren for spøkelseshistoriene; forteller om politimannen som så romerske soldater marsjere på knærne (den romerske veien lå i sin tid en halv meter under dagens nivå), og om butikkjentene som føler noen klappe seg på kinnet i The Body Shop (!).

Eller du kan oppleve ekte britisk folkesang i en av pubene. Om onsdagskvelden er The Acorn så full at halvpartene av gjestene må stå, mens Ken Curran leder allsangen og høyrøstet presenterer lokale sangere på løpende bånd.



Ettermiddagsavisen er opptatt av byens ve og vel. Sist høst [høsten 1991] bekymret den seg for svikt i turiststrømmen; fryktet konkurranse fra EuroDisney utenfor Paris. Men hvordan kan kunstige turistattraksjoner utkonkurrere et ekte miljø og et levende museum som York?

– Preeess! roper Les og selger nye utgaver av Yorks snart 2000-årige historie.

Harald Odd Steen



Dette skrev jeg i 1992. Avisselgeren Les er nok ikke der lenger, men ellers er det meste med det samme, tror jeg. I alle fall kan jeg anbefale en tur til denne koselige byen, der bl.a. mange norske engelsklærere har studert. York har nå mer enn 200 000 innbyggere.
(Artikkelen sto på trykk i Stavanger Aftenblad 11. mars 1992 i serien “Drømmestedet”.)

Litt om bilde 4 og 5:

The Shambles. Navnet stammer fra "hamel", som betyr slakterbenk. Gaten er nevnt i The Doomsday Book fra 1086. Så seint som i 1830 holdt 35 slaktere til her.

Micklegate Bar fra 1100-tallet var hovedbyporten i middelalderen. Micklegate betyr Storgaten.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar